mandag 20. september 2010
tirsdag 8. juni 2010
Til Arne Nordheim (1931-2010)
Til Arne Nordheim (1931-2010)
Det gikk ingen sti
gjennom det krattet før.
...Ingen tenkte på
hva som skjulte seg
der inne.
Noen mente at man burde holde seg unna.
Men den som sitter på sin firkantede plen
og aldri våger seg ut av
edens hage
oppdager heller ingen nye
blomster.
En som går opp nye stier
Lager vei for andre
Lenge etter på
Snakker man
Her banet en vandringsmann vei
Nå kan vi ta denne stien for gitt
Og gå den
Og nyte blomstene som gror langs kanten
Kanskje også plante noen nye
Denne stien forsvinner aldri
Noen har tråkket den opp
Og mange går der nå
Som den er åpen
Blomster langs kanten Kommer og går
Og noen kommer igjen
År etter år
En dag husker vi kanskje ikke engang
Hvem som lagde stien
Vi sier kanskje bare
Her gikk engang
En stor veiviser
Som inspirerte så mange
At vi fortsatt planter blomster langs kanten.
Og hvor går stien
Hvorfor spørre ?
Det viktigste er
Ikke å følge den
For lenge…
Det gikk ingen sti
gjennom det krattet før.
...Ingen tenkte på
hva som skjulte seg
der inne.
Noen mente at man burde holde seg unna.
Men den som sitter på sin firkantede plen
og aldri våger seg ut av
edens hage
oppdager heller ingen nye
blomster.
En som går opp nye stier
Lager vei for andre
Lenge etter på
Snakker man
Her banet en vandringsmann vei
Nå kan vi ta denne stien for gitt
Og gå den
Og nyte blomstene som gror langs kanten
Kanskje også plante noen nye
Denne stien forsvinner aldri
Noen har tråkket den opp
Og mange går der nå
Som den er åpen
Blomster langs kanten Kommer og går
Og noen kommer igjen
År etter år
En dag husker vi kanskje ikke engang
Hvem som lagde stien
Vi sier kanskje bare
Her gikk engang
En stor veiviser
Som inspirerte så mange
At vi fortsatt planter blomster langs kanten.
Og hvor går stien
Hvorfor spørre ?
Det viktigste er
Ikke å følge den
For lenge…
onsdag 7. april 2010
Ordo ab chao
Å skape er å ordne kaos
Mennesket bruker
sin Gudegitte skaperkraft
til å skape en verden
i Guds bilde
Dette må vi tro
Dette er viktig
Det er dette som kalles håp
Fordi det er håpet som gir
troen næring
og skapelsen motivasjon
i Guds bilde
Mennesket bygger Guds rike
i enhet med hverandre
som en stor skare
med samme mål
sannhet
kreativitet
og
kjærlighet.
Vi er alle skapere
I den forstand er vi alle guder
Gitt av nåde
Fra den ene Gud
Som tilhører all ære og all makt
i evighet.
Mennesket bruker
sin Gudegitte skaperkraft
til å skape en verden
i Guds bilde
Dette må vi tro
Dette er viktig
Det er dette som kalles håp
Fordi det er håpet som gir
troen næring
og skapelsen motivasjon
i Guds bilde
Mennesket bygger Guds rike
i enhet med hverandre
som en stor skare
med samme mål
sannhet
kreativitet
og
kjærlighet.
Vi er alle skapere
I den forstand er vi alle guder
Gitt av nåde
Fra den ene Gud
Som tilhører all ære og all makt
i evighet.
fredag 26. februar 2010
Brikken som manglet
Han satt i en rullestol
ikke det at det gjorde han noe
det var en del av livet å bli gammel
værre for dem som havnet i en slik en
før tiden liksom var inne
tenkte han
For han tenkte
Tankene var alt som var igjen
Han fikk liksom ikke til å si dem
Ordene gjemte seg for ham
Ikke det at det heller gjorde noe
Folk sier så mye unødig
tenkte han
Foran seg
på det litt seige plastbordet
som var festet til rullestolen
hadde han et puslespill.
Et falmet bilde av Keops-pyramiden
hadde tatt form
Den store pyramiden i Giza
er det eneste av verdens syv underverker
som fortsatt eksisterer
En gang hadde han klatret opp på den
Det var lov den gangen
Men så kom overmodige turister
og kastet seg over symbolikken
De ville ha noe å skryte hjem om
Problemet var at nesten ingen av dem
turde klatre ned igjen og
måtte hentes ned igjen av helikopter
Klatring i pyramidene ble forbudt.
Trollmannens læregutt
tenkte han
Overmot står for fall
så var det puslespillet da
det manglet en brikke
Han hadde lett overalt
Ikke det at han hadde
så mange steder å lete
Den kunne ligge
i nattbordskuffen,
eller i nattbordskuffen
.... eller kanskje i nattbordskuffen
Det var det de sa...
Akkurat som legen
når han ikke visste
kalte han det
Er-nok-et-virus
ligger-nok-i-nattbordet-ditt
sier de
Er det det eneste private jeg har igjen ?
tenkte han
Nattbordet
Han visste hva brikken forestilte
Den var den ultimate fullførelse
Av verket
Toppen av pyramiden
Det var nesten…
tenkte han
Det ble kveld. En av de hvitkledde
beveget seg mot rullestolen
”Gjett hva jeg har funnet”, sa hun henrykt.
”Jeg har funnet den brikken du har lett etter”
Den gamle så på henne
han så tvers igjennom henne
M K Art
ikke det at det gjorde han noe
det var en del av livet å bli gammel
værre for dem som havnet i en slik en
før tiden liksom var inne
tenkte han
For han tenkte
Tankene var alt som var igjen
Han fikk liksom ikke til å si dem
Ordene gjemte seg for ham
Ikke det at det heller gjorde noe
Folk sier så mye unødig
tenkte han
Foran seg
på det litt seige plastbordet
som var festet til rullestolen
hadde han et puslespill.
Et falmet bilde av Keops-pyramiden
hadde tatt form
Den store pyramiden i Giza
er det eneste av verdens syv underverker
som fortsatt eksisterer
En gang hadde han klatret opp på den
Det var lov den gangen
Men så kom overmodige turister
og kastet seg over symbolikken
De ville ha noe å skryte hjem om
Problemet var at nesten ingen av dem
turde klatre ned igjen og
måtte hentes ned igjen av helikopter
Klatring i pyramidene ble forbudt.
Trollmannens læregutt
tenkte han
Overmot står for fall
så var det puslespillet da
det manglet en brikke
Han hadde lett overalt
Ikke det at han hadde
så mange steder å lete
Den kunne ligge
i nattbordskuffen,
eller i nattbordskuffen
.... eller kanskje i nattbordskuffen
Det var det de sa...
Akkurat som legen
når han ikke visste
kalte han det
Er-nok-et-virus
ligger-nok-i-nattbordet-ditt
sier de
Er det det eneste private jeg har igjen ?
tenkte han
Nattbordet
Han visste hva brikken forestilte
Den var den ultimate fullførelse
Av verket
Toppen av pyramiden
Det var nesten…
tenkte han
Det ble kveld. En av de hvitkledde
beveget seg mot rullestolen
”Gjett hva jeg har funnet”, sa hun henrykt.
”Jeg har funnet den brikken du har lett etter”
Den gamle så på henne
han så tvers igjennom henne
M K Art
fredag 5. februar 2010
Om å vente, og det evige liv.
En ventende sjel
er alltid våken
sitrende forventning
lampen er tent
...
som barnet som venter
på å få åpne julegavene
Å vente
er på en måte
å leve
evig
M K Art
-------------------
Kanalisert materiale fra i sommer :
Channeling made 22/7 2009
Now you know how belief overcome reason. Reason finds its answers and your search is over. You no longer need to create, and you will die.
If you just go on believing there's more to it than that,
your hope will await my coming back... forever...
And your spirit never will die.
Channeled by M K Art
er alltid våken
sitrende forventning
lampen er tent
...
som barnet som venter
på å få åpne julegavene
Å vente
er på en måte
å leve
evig
M K Art
-------------------
Kanalisert materiale fra i sommer :
Channeling made 22/7 2009
Now you know how belief overcome reason. Reason finds its answers and your search is over. You no longer need to create, and you will die.
If you just go on believing there's more to it than that,
your hope will await my coming back... forever...
And your spirit never will die.
Channeled by M K Art
torsdag 4. februar 2010
Kirke og stat ?
Når jeg leser Kirkehistorien blir jeg sittende og undre. Hva var det egentlig som gikk galt ? Når gikk de kristne på trynet? På hvilket tidspunkt, og hvorfor ble (og blir) Kristi eksempel ikke lenger fulgt. Hvor ble det av den kristne ånd da maktbegjær, pengegriskhet, inkvisisjon, fordømmelse og utelukkelse dominerte de som påsto seg å være bærere av den sanne kristendom.
Skulle kirken (eller for den saks skyld religion generelt) kanskje aldri hatt verdslig makt ?
I maktens navn har kristi lære blitt tatt til inntekt for de værste forbrytelser. En hver som leser evangeliet vil se det paradoksale i dette.
Hva kan vi lære av historien ?
Kirke og stat, religion og verdslig makt, kan ikke blandes.
"Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham samme med noen Herodianere, og lot dem si : " Mester , Vi vet at du sier det som er sant, og hvirkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren , eller ikke ? "
Men Jesus merket deres ondskap og sa: "Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med."
De rakte ham en denar, og han spurte: " Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her ?"
"Keiseren", svarte de.
Da sa han til dem: "Så gi Keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er."
De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei."
(Matt. 22, 15-22)
Kirken (de kristne) skal være i verden, men ikke av verden (Joh 18,36). Kristi legeme, med hender som ikke bare er foldede, men også åpne. Med føtter som ikka bare hopper opp og ned på halleluja-møter, men som går ut av kirkerommet for å møte Mennesker. Med et presteskap, biskoper og pave som ikke står nærmere Gud enn hun som trøster seg med en sprøyte i Oslos gater, og har kroppen sin som levebrød.
Har du tenkt over ditt medlemskap i Den Norske Kirke? Er du blindpassasjer ? Så meld deg ut ! Gud vil møte den som tør å stå alene med sin tvil. Din Gudstro er en privatsak mellom deg og Gud (selvom du IKKE tror på Gud)
Når kirken en gang står alene, uten verdslig makt, vil dens sanne frukter vise om den er et Lys eller et Sort Hull.
-------------
M K Art
Skulle kirken (eller for den saks skyld religion generelt) kanskje aldri hatt verdslig makt ?
I maktens navn har kristi lære blitt tatt til inntekt for de værste forbrytelser. En hver som leser evangeliet vil se det paradoksale i dette.
Hva kan vi lære av historien ?
Kirke og stat, religion og verdslig makt, kan ikke blandes.
"Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham samme med noen Herodianere, og lot dem si : " Mester , Vi vet at du sier det som er sant, og hvirkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren , eller ikke ? "
Men Jesus merket deres ondskap og sa: "Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med."
De rakte ham en denar, og han spurte: " Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her ?"
"Keiseren", svarte de.
Da sa han til dem: "Så gi Keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er."
De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei."
(Matt. 22, 15-22)
Kirken (de kristne) skal være i verden, men ikke av verden (Joh 18,36). Kristi legeme, med hender som ikke bare er foldede, men også åpne. Med føtter som ikka bare hopper opp og ned på halleluja-møter, men som går ut av kirkerommet for å møte Mennesker. Med et presteskap, biskoper og pave som ikke står nærmere Gud enn hun som trøster seg med en sprøyte i Oslos gater, og har kroppen sin som levebrød.
Har du tenkt over ditt medlemskap i Den Norske Kirke? Er du blindpassasjer ? Så meld deg ut ! Gud vil møte den som tør å stå alene med sin tvil. Din Gudstro er en privatsak mellom deg og Gud (selvom du IKKE tror på Gud)
Når kirken en gang står alene, uten verdslig makt, vil dens sanne frukter vise om den er et Lys eller et Sort Hull.
-------------
M K Art
lørdag 30. januar 2010
Kunstneren (novelle).
Kunstneren åpner døren inn til det kaotiske rommet. Og går selv inn.
- Ingen handel uten kaffe !
- Vel, Ok da
Den rike nøler seg langsomt inn. Døren er lav. Og dørterskelen er høy. Han må bøye hodet for å komme seg inn.
Ja slik har det vært fra gammelt av, sier kunstneren og smiler. Dørtersklene var høye og dørene lave, slik at folk måtte bukke før de kom inn til fremmede."
Den rike tar ikke av seg skoene, finner en pinnestol som han setter seg helt ytterst på, og beholder jakken.
- Kaffe , vær så god. Termosen står på bordet, og kopp i det øverste skapet, bak askebegrene. Bare pass på at du ikke skubber borti staffeliet. Det er ikke tørt enda..
Kunstneren ruller en ny en, i det allerede røykfylte rommet.
- Kan jeg by på en dram ,da ?
- Nei ellers takk.
Den rikes alvorlige ansikt blir nesten diabolsk i det skinnende stearinslyset.
- Jeg er klar over at du synes bildene dine er verdiløse. Men i mitt atelier i Oslo er det flere som allerede har spurt etter deg, og det er gode kunder av meg. De betaler godt.
- Du verden, har de spurt etter meg? De må ha sett hjemmesiden min da.
Den rike rykker til.
Lang stillhet. Verken kunstneren eller den rike sier et ord.
Kunstneren bryter stillheten.
- Disse lave dørene hadde også en annen funksjon
- ?
- Når det kom fiender inn, f eks.
Den rike flytter utålmodig på bena. Frem og tilbake, og frem og tilbake. Etter hvert begynner han å vippe frem og tilbake på den skrøpelige pinnestolen som høres ut som om den kan gi etter når som helst.
- Men hvor mye skal du ha for det bildet som står i hjørnet. Det grønne og blåà
- Det med lysstrålen i midten?
- Ja
- Jo du, så når det kom fiender inn, så MÅTTE de bøye seg for å komme inn i huset....
- Hvor mye? Jeg gir deg 100 000.
Den rike legger med et dumpt smell en bunke med sedler på bordet.
- ....og når fienden kom inn med hodet først , sto huseieren klar på innsiden og hogg det av. Tenk så snedig. Det skulle jeg begynne med også. Hahaha
Det blir stille. Den rike pakker jakken bedre rundt seg som om han fryser, enda det stråler varme fra en peis i full fyr.
Er du klar over hvem jeg er ? ,sier den rike, jeg kan gjøre deg berømt. Bildene dine er verd en formue.
- Men så hyggelig ,da, at du kommer med så gode nyheter til meg.
Kunstneren smiler bredt.
Den rike setter seg bedre til rette på stolen.
- Ja det er jo det jeg har forsøkt å forklare deg. En formue! Jeg ville da ikke ha kommet hit hvis ikke jeg hadde gode nyheter på lager. Endelig har du forstått å verdsette kunsten din . Skal vi si 100 000 da?
Kunstneren blir sittende å smile en stund. Men så blir han mer tankefull.
- Bildene er ikke til salgs! Du kan se dem på internett når som helst du skulle ha lyst. Det kan alle andre også. Det at noen har sett hjemmesiden min er en kjempegod nyhet.
Lang stillhet igjen. De veksler blikk , men begynner å skjønne at de er i forskjellige verdener. Kunstneren er lykkelig. Den rike er utålmodig.
PLusteslig setter kunstneren i en hjertelig latter.
Så blir alt stille igjen.
Hva var det? Spør den rike forferdet.
Hvorfor ler du?
Kunstneren svarer uten å se opp.
Bare for verdien av det , vel..
Den rike reiser seg sørgmodig beseiret, tar pengene og går mot døren. Idet han går ut av den snubler han i dørstokken og skaller i dørbjelken. Han får lyst til å banne, men besinner seg. Oppskaket blir han stående på trammen utenfor den trange døren. Han er rød i ansiktet og i lommen knuger han pengebunken.
- Er det i det hele tatt noe jeg kan gi deg?!
Kunstneren smiler med de eneste to tennene han har.
- Jeg trenger bare en ting, min gode herre. Du står foran meg og skygger for utsikten over dalen. Kan du være så vennlig å flytte deg litt slik at du ikke tar fra meg det eneste du ikke kan gi meg.
M K Art
creativity is life
- Ingen handel uten kaffe !
- Vel, Ok da
Den rike nøler seg langsomt inn. Døren er lav. Og dørterskelen er høy. Han må bøye hodet for å komme seg inn.
Ja slik har det vært fra gammelt av, sier kunstneren og smiler. Dørtersklene var høye og dørene lave, slik at folk måtte bukke før de kom inn til fremmede."
Den rike tar ikke av seg skoene, finner en pinnestol som han setter seg helt ytterst på, og beholder jakken.
- Kaffe , vær så god. Termosen står på bordet, og kopp i det øverste skapet, bak askebegrene. Bare pass på at du ikke skubber borti staffeliet. Det er ikke tørt enda..
Kunstneren ruller en ny en, i det allerede røykfylte rommet.
- Kan jeg by på en dram ,da ?
- Nei ellers takk.
Den rikes alvorlige ansikt blir nesten diabolsk i det skinnende stearinslyset.
- Jeg er klar over at du synes bildene dine er verdiløse. Men i mitt atelier i Oslo er det flere som allerede har spurt etter deg, og det er gode kunder av meg. De betaler godt.
- Du verden, har de spurt etter meg? De må ha sett hjemmesiden min da.
Den rike rykker til.
Lang stillhet. Verken kunstneren eller den rike sier et ord.
Kunstneren bryter stillheten.
- Disse lave dørene hadde også en annen funksjon
- ?
- Når det kom fiender inn, f eks.
Den rike flytter utålmodig på bena. Frem og tilbake, og frem og tilbake. Etter hvert begynner han å vippe frem og tilbake på den skrøpelige pinnestolen som høres ut som om den kan gi etter når som helst.
- Men hvor mye skal du ha for det bildet som står i hjørnet. Det grønne og blåà
- Det med lysstrålen i midten?
- Ja
- Jo du, så når det kom fiender inn, så MÅTTE de bøye seg for å komme inn i huset....
- Hvor mye? Jeg gir deg 100 000.
Den rike legger med et dumpt smell en bunke med sedler på bordet.
- ....og når fienden kom inn med hodet først , sto huseieren klar på innsiden og hogg det av. Tenk så snedig. Det skulle jeg begynne med også. Hahaha
Det blir stille. Den rike pakker jakken bedre rundt seg som om han fryser, enda det stråler varme fra en peis i full fyr.
Er du klar over hvem jeg er ? ,sier den rike, jeg kan gjøre deg berømt. Bildene dine er verd en formue.
- Men så hyggelig ,da, at du kommer med så gode nyheter til meg.
Kunstneren smiler bredt.
Den rike setter seg bedre til rette på stolen.
- Ja det er jo det jeg har forsøkt å forklare deg. En formue! Jeg ville da ikke ha kommet hit hvis ikke jeg hadde gode nyheter på lager. Endelig har du forstått å verdsette kunsten din . Skal vi si 100 000 da?
Kunstneren blir sittende å smile en stund. Men så blir han mer tankefull.
- Bildene er ikke til salgs! Du kan se dem på internett når som helst du skulle ha lyst. Det kan alle andre også. Det at noen har sett hjemmesiden min er en kjempegod nyhet.
Lang stillhet igjen. De veksler blikk , men begynner å skjønne at de er i forskjellige verdener. Kunstneren er lykkelig. Den rike er utålmodig.
PLusteslig setter kunstneren i en hjertelig latter.
Så blir alt stille igjen.
Hva var det? Spør den rike forferdet.
Hvorfor ler du?
Kunstneren svarer uten å se opp.
Bare for verdien av det , vel..
Den rike reiser seg sørgmodig beseiret, tar pengene og går mot døren. Idet han går ut av den snubler han i dørstokken og skaller i dørbjelken. Han får lyst til å banne, men besinner seg. Oppskaket blir han stående på trammen utenfor den trange døren. Han er rød i ansiktet og i lommen knuger han pengebunken.
- Er det i det hele tatt noe jeg kan gi deg?!
Kunstneren smiler med de eneste to tennene han har.
- Jeg trenger bare en ting, min gode herre. Du står foran meg og skygger for utsikten over dalen. Kan du være så vennlig å flytte deg litt slik at du ikke tar fra meg det eneste du ikke kan gi meg.
M K Art
creativity is life
Abonner på:
Innlegg (Atom)