Han satt i en rullestol
ikke det at det gjorde han noe
det var en del av livet å bli gammel
værre for dem som havnet i en slik en
før tiden liksom var inne
tenkte han
For han tenkte
Tankene var alt som var igjen
Han fikk liksom ikke til å si dem
Ordene gjemte seg for ham
Ikke det at det heller gjorde noe
Folk sier så mye unødig
tenkte han
Foran seg
på det litt seige plastbordet
som var festet til rullestolen
hadde han et puslespill.
Et falmet bilde av Keops-pyramiden
hadde tatt form
Den store pyramiden i Giza
er det eneste av verdens syv underverker
som fortsatt eksisterer
En gang hadde han klatret opp på den
Det var lov den gangen
Men så kom overmodige turister
og kastet seg over symbolikken
De ville ha noe å skryte hjem om
Problemet var at nesten ingen av dem
turde klatre ned igjen og
måtte hentes ned igjen av helikopter
Klatring i pyramidene ble forbudt.
Trollmannens læregutt
tenkte han
Overmot står for fall
så var det puslespillet da
det manglet en brikke
Han hadde lett overalt
Ikke det at han hadde
så mange steder å lete
Den kunne ligge
i nattbordskuffen,
eller i nattbordskuffen
.... eller kanskje i nattbordskuffen
Det var det de sa...
Akkurat som legen
når han ikke visste
kalte han det
Er-nok-et-virus
ligger-nok-i-nattbordet-ditt
sier de
Er det det eneste private jeg har igjen ?
tenkte han
Nattbordet
Han visste hva brikken forestilte
Den var den ultimate fullførelse
Av verket
Toppen av pyramiden
Det var nesten…
tenkte han
Det ble kveld. En av de hvitkledde
beveget seg mot rullestolen
”Gjett hva jeg har funnet”, sa hun henrykt.
”Jeg har funnet den brikken du har lett etter”
Den gamle så på henne
han så tvers igjennom henne
M K Art
fredag 26. februar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar