Brikken som manglet

Han satt i en rullestol
ikke det at det gjorde han noe
det var en del av livet å bli gammel
værre for dem som havnet i en slik en
før tiden liksom var inne
tenkte han

For han tenkte
Tankene var alt som var igjen
Han fikk liksom ikke til å si dem
Ordene gjemte seg for ham

Ikke det at det heller gjorde noe
Folk sier så mye unødig
tenkte han

Foran seg
på det litt seige plastbordet
som var festet til rullestolen
hadde han et puslespill.
Et falmet bilde av Keops-pyramiden
hadde tatt form

Den store pyramiden i Giza
er det eneste av verdens syv underverker
som fortsatt eksisterer

En gang hadde han klatret opp på den
Det var lov den gangen

Men så kom overmodige turister
og kastet seg over symbolikken
De ville ha noe å skryte hjem om
Problemet var at nesten ingen av dem
turde klatre ned igjen og
måtte hentes ned igjen av helikopter
Klatring i pyramidene ble forbudt.

Trollmannens læregutt
tenkte han
Overmot står for fall

så var det puslespillet da
det manglet en brikke

Han hadde lett overalt
Ikke det at han hadde
så mange steder å lete
Den kunne ligge
i nattbordskuffen,
eller i nattbordskuffen

.... eller kanskje i nattbordskuffen

Det var det de sa...

Akkurat som legen
når han ikke visste
kalte han det
Er-nok-et-virus

ligger-nok-i-nattbordet-ditt
sier de

Er det det eneste private jeg har igjen ?
tenkte han
Nattbordet

Han visste hva brikken forestilte
Den var den ultimate fullførelse
Av verket
Toppen av pyramiden
Det var nesten…
tenkte han

Det ble kveld. En av de hvitkledde
beveget seg mot rullestolen
”Gjett hva jeg har funnet”, sa hun henrykt.
”Jeg har funnet den brikken du har lett etter”

Den gamle så på henne
han så tvers igjennom henne

M K Art

Om å vente, og det evige liv.

En ventende sjel
er alltid våken
sitrende forventning
lampen er tent
...
som barnet som venter
på å få åpne julegavene

Å vente
er på en måte
å leve

evig

M K Art


-------------------
Kanalisert materiale fra i sommer :


Channeling made 22/7 2009

Now you know how belief overcome reason. Reason finds its answers and your search is over. You no longer need to create, and you will die.

If you just go on believing there's more to it than that,
your hope will await my coming back... forever...
And your spirit never will die.

Channeled by M K Art

Kirke og stat ?

Når jeg leser Kirkehistorien blir jeg sittende og undre. Hva var det egentlig som gikk galt ? Når gikk de kristne på trynet? På hvilket tidspunkt, og hvorfor ble (og blir) Kristi eksempel ikke lenger fulgt. Hvor ble det av den kristne ånd da maktbegjær, pengegriskhet, inkvisisjon, fordømmelse og utelukkelse dominerte de som påsto seg å være bærere av den sanne kristendom.

Skulle kirken (eller for den saks skyld religion generelt) kanskje aldri hatt verdslig makt ?
I maktens navn har kristi lære blitt tatt til inntekt for de værste forbrytelser. En hver som leser evangeliet vil se det paradoksale i dette.
Hva kan vi lære av historien ?
Kirke og stat, religion og verdslig makt, kan ikke blandes.

"Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham samme med noen Herodianere, og lot dem si : " Mester , Vi vet at du sier det som er sant, og hvirkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren , eller ikke ? "
Men Jesus merket deres ondskap og sa: "Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med."
De rakte ham en denar, og han spurte: " Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her ?"
"Keiseren", svarte de.
Da sa han til dem: "Så gi Keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er."
De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei."
(Matt. 22, 15-22)

Kirken (de kristne) skal være i verden, men ikke av verden (Joh 18,36). Kristi legeme, med hender som ikke bare er foldede, men også åpne. Med føtter som ikka bare hopper opp og ned på halleluja-møter, men som går ut av kirkerommet for å møte Mennesker. Med et presteskap, biskoper og pave som ikke står nærmere Gud enn hun som trøster seg med en sprøyte i Oslos gater, og har kroppen sin som levebrød.

Har du tenkt over ditt medlemskap i Den Norske Kirke? Er du blindpassasjer ? Så meld deg ut ! Gud vil møte den som tør å stå alene med sin tvil. Din Gudstro er en privatsak mellom deg og Gud (selvom du IKKE tror på Gud)
Når kirken en gang står alene, uten verdslig makt, vil dens sanne frukter vise om den er et Lys eller et Sort Hull.

-------------

M K Art