torsdag 21. januar 2010

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas



Bak "den inste grinda" er vi alle ensomme
Det er godt, trygt og vondt på samme tid
Livet er fullt av motsetninger
Men jeg har bindestrek i navnet mitt ;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar