Kunstneren (novelle).

Kunstneren åpner døren inn til det kaotiske rommet. Og går selv inn.
- Ingen handel uten kaffe !
- Vel, Ok da
Den rike nøler seg langsomt inn. Døren er lav. Og dørterskelen er høy. Han må bøye hodet for å komme seg inn.
Ja slik har det vært fra gammelt av, sier kunstneren og smiler. Dørtersklene var høye og dørene lave, slik at folk måtte bukke før de kom inn til fremmede."
Den rike tar ikke av seg skoene, finner en pinnestol som han setter seg helt ytterst på, og beholder jakken.
- Kaffe , vær så god. Termosen står på bordet, og kopp i det øverste skapet, bak askebegrene. Bare pass på at du ikke skubber borti staffeliet. Det er ikke tørt enda..
Kunstneren ruller en ny en, i det allerede røykfylte rommet.
- Kan jeg by på en dram ,da ?
- Nei ellers takk.
Den rikes alvorlige ansikt blir nesten diabolsk i det skinnende stearinslyset.
- Jeg er klar over at du synes bildene dine er verdiløse. Men i mitt atelier i Oslo er det flere som allerede har spurt etter deg, og det er gode kunder av meg. De betaler godt.
- Du verden, har de spurt etter meg? De må ha sett hjemmesiden min da.
Den rike rykker til.
Lang stillhet. Verken kunstneren eller den rike sier et ord.
Kunstneren bryter stillheten.
- Disse lave dørene hadde også en annen funksjon
- ?
- Når det kom fiender inn, f eks.
Den rike flytter utålmodig på bena. Frem og tilbake, og frem og tilbake. Etter hvert begynner han å vippe frem og tilbake på den skrøpelige pinnestolen som høres ut som om den kan gi etter når som helst.
- Men hvor mye skal du ha for det bildet som står i hjørnet. Det grønne og blåà
- Det med lysstrålen i midten?
- Ja
- Jo du, så når det kom fiender inn, så MÅTTE de bøye seg for å komme inn i huset....
- Hvor mye? Jeg gir deg 100 000.
Den rike legger med et dumpt smell en bunke med sedler på bordet.
- ....og når fienden kom inn med hodet først , sto huseieren klar på innsiden og hogg det av. Tenk så snedig. Det skulle jeg begynne med også. Hahaha
Det blir stille. Den rike pakker jakken bedre rundt seg som om han fryser, enda det stråler varme fra en peis i full fyr.
Er du klar over hvem jeg er ? ,sier den rike, jeg kan gjøre deg berømt. Bildene dine er verd en formue.
- Men så hyggelig ,da, at du kommer med så gode nyheter til meg.
Kunstneren smiler bredt.
Den rike setter seg bedre til rette på stolen.
- Ja det er jo det jeg har forsøkt å forklare deg. En formue! Jeg ville da ikke ha kommet hit hvis ikke jeg hadde gode nyheter på lager. Endelig har du forstått å verdsette kunsten din . Skal vi si 100 000 da?
Kunstneren blir sittende å smile en stund. Men så blir han mer tankefull.
- Bildene er ikke til salgs! Du kan se dem på internett når som helst du skulle ha lyst. Det kan alle andre også. Det at noen har sett hjemmesiden min er en kjempegod nyhet.
Lang stillhet igjen. De veksler blikk , men begynner å skjønne at de er i forskjellige verdener. Kunstneren er lykkelig. Den rike er utålmodig.
PLusteslig setter kunstneren i en hjertelig latter.
Så blir alt stille igjen.
Hva var det? Spør den rike forferdet.
Hvorfor ler du?
Kunstneren svarer uten å se opp.
Bare for verdien av det , vel..
Den rike reiser seg sørgmodig beseiret, tar pengene og går mot døren. Idet han går ut av den snubler han i dørstokken og skaller i dørbjelken. Han får lyst til å banne, men besinner seg. Oppskaket blir han stående på trammen utenfor den trange døren. Han er rød i ansiktet og i lommen knuger han pengebunken.
- Er det i det hele tatt noe jeg kan gi deg?!
Kunstneren smiler med de eneste to tennene han har.
- Jeg trenger bare en ting, min gode herre. Du står foran meg og skygger for utsikten over dalen. Kan du være så vennlig å flytte deg litt slik at du ikke tar fra meg det eneste du ikke kan gi meg.

M K Art
creativity is life

Om et tre

Nå vil jeg vil skrive et dikt om et tre

om røtter
som graver
dypt ned i mørke jorden
og susende grener
som strekker seg helt
opp til himmelen

Et tre så stort
så stort at dette
diktet handler om

alt

Ja sannelig

Er ikke hele verden
et tre
med røtter
som graver
dypt ned i mørke jorden
og susende grener
som strekker seg helt
inn i himmelen

Jeg sitter på en gren
i treet
det sitter visst
noen andre her også

Ja sannelig

sitter ikke
alle mennesker
på en gren
i treet

med røtter
som graver
dypt ned i mørke jorden
og susende grener
som strekker seg helt
igjennom himmelen

Jeg har sikret meg
en plass nærme stammen
for der ute
på de tynne grenene
svinger det
slik at man blir sjøsyk
og kaster opp
på de som sitter på grenene under

ja sannelig

sitter ikke
alle mennesker
nærme stammen

klamrer seg til stammen
for grenen knekker snart
Så tungt er det

Ja sannelig

Alle grenene knekker snart
av alle menneskene

Nå vil jeg skrive et dikt om
et tre

Ru
Bark
mot hånden

Mkart

Kaldt er det i tiden.

Kom
vil du se
på bildene mine
fester
som ennå høres
sakte og falmet
Kan du se meg når jeg gråter
eller legger du bare
igjen svarte klørtegn
bakerst i bøkene

jeg leser aldri siste side først

Kan vi kysse
hvis ikke kameraet er på

skrive i vann
Kaldt er det i tiden

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas



Bak "den inste grinda" er vi alle ensomme
Det er godt, trygt og vondt på samme tid
Livet er fullt av motsetninger
Men jeg har bindestrek i navnet mitt ;)

SER DU, SER JEG

hvor vil verden
hjem i stua
hele verden hjem
på soverommet

anybody out there ?

kan noen se meg nå
vil noen se meg nå

vil verden hjem i stua mi

eller snakker jeg til et dødt

kameraøye

er jorden
i en øde del
av universet

ser du meg
ser jeg meg selv

ER jeg
når kameraøyet er
slått av

Martin Koppen Art-2009
creativity is life

ALDRI HELT DIN

Du og jeg går på samme vei
Vil du gå sammen med meg

Jeg er i stillheten
Mellom linjene

Du og jeg går på samme vei
Vil du gå i ilden med meg


Jeg ligger i luften
Du har meg på tunga

Jeg er din
Om du tør gripe meg

Jeg kan gi deg lykke
Noe å leve for

Om du ikke tør
Gripe meg

Blir jeg

Aldri din

Bill.mrk Drøm Søker Drømmer

Martin Koppen Art 1990
creativity is life